VI TENNER LYS

Sondre dypper talglys

26. november 2008

Dagen for oppstart av prosjektet ”Sanselig samspill” var kommet. Vi voksne var spente og forventningsfulle. Det samme var nok elevene da de ankom gården med bussen til Bjørn Holmvåg. Da alle hadde plassert seg i den varme smia og hadde hilset, ønsket bonden velkommen. - Det nærmer seg jul, sa han. - Vi skal slakte en gris, fortsatte han. Elevene så tvilende og overrasket på hverandre.

Bonden Ketil forteller om slakting i førjulstida og slakter en marsipangris!

Talgen fra sau og storfe hakkes opp og kokes.

Vi tenner lys i mørket, men de færreste barn har gjordt seg opp tanker om hvordan man lager lys

og hvor råmaterialet kommer fra. I prosjektet "Sanselig Samspill" på Skagstad gård hadde vi sist onsdag "Jula på gården" som tema, der elever fra 5-7 klasse var med på ulike sanselige aktiviteter fra fortellinger om skrømt i vintermørket til flatbrødlaging og dypping av tradisjonelle talglys. Elevene fikk erfare arbeidet med dyppingen av lys og lære seg lyshistorie - fra tranlampa til dagens stearinlys. Lysene ble populært kaldt for "fårikållys" da de duftet deilig av kokt lam. Ungene syntes det var en fin ting at de, i motsetning til dagens stearinlys, kunne spise lysene hvis de ville! Til for rundt 100 år siden støpte man lys av talgen til sau og storfe. Talgelysene var verdifulle og ble bare brukt i jula og andre høytider i mørketida. Nu er lysene hovedsaklig laget av parafinvoks som er et biprodukt av olje- og bensinproduksjonen, men da oljereservene er beregnet til å vare i underkant av 50 år til er det viktig å ta vare på tradisjonskunnskap.

Lysene dyppes

Følgende tekster fra aktivitetene denne dagen er ment å skulle være motiverende for elever som vegrer seg for å lese:

I smia
Vi kom glade ut av bussen. Sjåføren kjørte tilbake til skola. Lærer Asta var med på kjøreturen. På gården ventet Eva, Eva og Eva. Tenk, tre Evaer. Ketil, bonden, Sondre og Sigrid, var også der. Vi satte oss på reinskinnene i smia. I smia var det tent opp et stort bål.

Først skulle vi hilse. Eva og Eva tok oss alle i labben og sa: - God morgen!. Så plutselig kom slakteren inn. – Jeg skal slakte en gris. Slakteren het Ketil. Han tok på seg et slakterforkle og hentet fram slaktermaska. Grisen ga ikke fra seg en eneste lyd da den ble slaktet. Ketil skar den opp i passelige biter. Vi fikk smake på ”grisekjøttet”. Det var deilig og mørt. I virkeligheten var grisen en gedigen, megastor, rosa marsipangris.

På kjøkkenet

Senere skulle vi bake flatbrød på takke og lage potetsuppe. Sondre kom raskt i gang med kjevlinga. Han hadde god teknikk og fikk tynne, tynne flatbrød. Han var så ivrig. Også Chriss hadde talent for å kjevle. Han laget store flatbrød. - Takka skulle ha vært mye større, sa han. Christine heiv seg rundt og begynte med potetsuppa. Da måtte poteter og gulrøtter skrelles og veies. Husker du, Christine, hva annet som var i suppa? Også Benjamin, Odd-andre og Arthur laget mat på kjøkkenet i denne økta. Alle var så flinke. Odd-andre var som ei sol hele dagen. Både Benjamin og Arthur arbeidet hardt.
Etter en stund sprang noen til hønene og hanen for å mate disse. Hanen var passelig gal. For ikke å bli angrepet, måtte man avlede den med ei rake. Eva sa at hanen kanskje skulle ha vært brukt til suppekjøtt. - Da må vel slakteren komme, spurte en av elevene. - Tror dere hanen slaktes med ei slaktemaske?

Vi spiste hjemmelaget potetsuppe med flatbrød. Noen av oss spiste flere tallerkener. Det var godt med smør på flatbrødene.
Natalie og Benjamin skrev en koselig hilsen til bussjåfør Bjørn. Han fikk to kjempestore flatbrød. - Jeg skal spise flatbrødene med det samme jeg kommer hjem, sa han. Han ble både overrakset og glad.

I granhula

- Hva var det med den granhula dere besøkte? - Møtte dere nissen? – Møtte dere Hans Larsa? - Hva var det som skjedde der? - Nå må dere fortelle! Noen fortalte at han der Hans Larsa klarte å bære 200 kg mel langt uten å sette ned melsekken en eneste gang.
Men hva brukte folkene før vi fikk elektrisitet? Jo, de brukte tranlampe og noen ganger talglys. Det sies at ungene måtte gjøre lekser rundt et eneste tranlampelys. Det hendte at det ble sølt tran på boka. Tenk, den lukta…

Talglys

- Støpte dere talglys, sier dere? – Hva er talg? Før i tiden, for over 100 år siden, var det vanlig å støpe talglys. De hadde jo ikke elektrisitet den gangen. Noe lys måtte de jo ha. – Kanskje får dere lysene med hjem til jul. Kjente dere ei spesiell lukt av lysene?

- Tusen takk for en flott dag på Skagstad!!! Eva, Eva, Eva og Ketil syntes dere var kjempeflinke og gode unger.