LYD

Det har vært flott å jobbe helhetlig med lyd. Vi begynte i smia om morgenen. Barna trakk lua over øynene og var stille i ett minutt, til ære for lyden. Det sprakte godt og beroligende fra bålet. Elevene satt helt stille..

Det er alltid godt å se elevene så harmoniske sammen på kjøkkenet. Vi har laget ertesuppe fra grunnen av.

Som pedagogisk leder ønsker jeg at elevene skal greie å jobbe selvstendig – ut fra ei selvinstruerende oppskrift. Ungene skal kunne snakke ”faglig” sammen, og mestringsgraden skal være høy. Dette gir motiverte og glade elever. Det er viktig å fokusere også på hvorfor det å lage mat er så viktig. ”Uten mat og drikke duger helten ikke”, var det en elev som sa i dag. ” Mat er godt og her er det mye melk og andre ting for å lage av”, sa en annen.

Miljøaspektet er viktig. Ungene får erfaring med hvor maten kommer fra, og at den er kortreist: ”Fra jord til bord”. Dersom vi bruker råvarer fra andre deler av Europa, snakker vi om klimautslipp og global oppvarming.

Stemninga rundt bålet når vi spiser er god. Denne dagen var det nesten helt stille – et tegn på at selvlaget mat smaker godt.


Konfliktnivået mellom elevene er så godt som eliminert disse dagene….

Hva er lyd?
Hvor kommer lyden fra og hvordan ser den ut?
Et minutts stillhet i smia med lua over ørene. Vi hører bålet som knitrer, en fugl som synger, en bil utenfor, vinden, klær som gnikker...og pust.
Lyd er

FRA KORN TIL BORD

I denne utgaven av Sanselig Samspill var vårt daglige brød i fokus. Vi ville at elevene skulle bli bevisste på hva som skal til for å gi mennesket energi.

Vi startet med sola og endte opp med hjembakte brød pakket inn i gråpapir med ei opskrift på.


Det handlet om hvordan solas energi er utgangspunkt for kornets vekst - all vekst!! Alt henger nøye sammen og vi er forbundet med naturens kraft.

Vi så på Eva B´s film ALCHYMI om brødets poesi, som har vært vist på utstillinger og festivaler rundt om i vereden. Filmen viser hvordan natur og kultur smelter sammen og hvordan brødbaksten blir til kunst som beveger seg ut av galleriet og rett på kjøkkenbordet! Filmen får oss til å reflektere over hvordan skapelsen av vårt daglige brød kan være en poetisk, vakker og langsom prosess som gjenoppretter forbindelsen mellom natur og kultur. http://poeticsofbread.blogspot.com/

Filmen skulle være "bakteppe" og inspirasjon for dagen.

Så kvernet vi rug og spelt på steinkvern.





Melet bakte vi til flotte og saftige brød.

Vi så også en film fra Hamar Folkemuseum om hvordan kornet har blitt høstet opp gjennom historien. Elevene tegnet kulltegninger av de ulike kornslagene.


"Jeg er havren jeg har bjeller på"....sang vi får å huske havren.
"Rugen er grønngrå og mer avlang og hard" - var det noen som bemerket.
"Hveten er rundaktig og har en nedhuling i midten."
Byggen var kanskje den vanskeligste å gjenkjenne siden den ligner mye på hveten i både aks og korn, men busten på akset er lengere og kornene spissere i hver ende. Bygg var det viktigste kornslaget i Nord-Norge siden det har kortest modningstid.

Til slutt skrev alle oppskrifta på gråpapir og pakket inn sine brød for å få den med hjem.

ILD OG MELK!

4. februar 2009.
I dag er temaet ILD som forrige gang, men på grunn av overproduksjon av melk på gården, endret vi matstasjonen. Vi lagde flere retter/produkter basert på råvaren melk. Når kvoten er nådd, må bonden enten selv nyttiggjøre seg melka eller tømme den ut. Dersom han leverer, må han betale straffeavgift. Vi valgte dermed å syrne og å separere. Når en separerer får en fløte og skummet melk. Av fløten kan vi lage krem, rømme eller smør. Skummamelka kan en drikke eller syrne. På kjøkkenet hos Eva H. separerte elevene melk og laget matretter basert på fløte og skummet melk. De laget også en rett basert på syrnet skummet melk. Melka er syrnet på forhånd:



- sveler stekt på takke
- bakverk: solrose med melk som væske (brytebrød)
- kakao med pisket krem
- clotted cream med hjemmelaget jordbærsyltetøy (smøres på solrosebiter)


Vi var alle samlet rundt bålet i smia der også essa var opptent og lyste med glødende koks
-Hva er ild?, spurte Ketil. Elevene rakk villig opp hendene. - Flammer, lød svaret.
-Hva må vi ha for å få flammer? - Ved, svarte en annen elev.
-Hva mer trenger vi for å få det til å brenne? - Fyrstikk, svarte noen. –Luft svarte noen andre.
-Flott, da har vi alt vi trenger for å få det til å brenne, tilføyde Ketil og elevene ble presentert overfor ”Branntrekanten” som illustrerer de tre elementer som må være til stede for at det kan brenne. Varmekilde, brennbart materiale og oksygen.

Oksygenets innvirkning på ilden ble demonstrert ved at luft-slangen fra en blåsende støvsuger ble rettet mot undersiden av den glødende koksen i essa. Flammer og gnister sprutet opp!

Lærerne og Ketil fortsatte å lede elevene på gli ved å rette spørsmål om de ulike elementene. Elevene var ivrig med å komme med svar og ble supplert med kommentarer og tilføyelser.

Vi snakket om faste brennbare materialer som ved, kull, papir, koks og trekull. Samt et historisk innblikk fra den tid på Engeløya da ved var mangelvare og folket måtte ut i myra for å stikke torv til brensel.
Et sideblikk inn i tilblivelsen av steinkull og olje tok vi oss også tid til, og berørte så vidt miljøproblematikken rundt fossilt brensel.
Videre pratet vi om aktuelle gasser og væsker som vi benytter oss av i det daglige liv,
i yrkessammenheng og i fritiden.

Til slutt så vi på forskjellige typer flammer ved at Ketil, i tillegg til det brennende bålet og den glødende essa, tente på en rødsprit-brenner, en parafinlampe og en loddelampe med propanflamme.

-En brannmann må tenke motsatt når han skal slukke ilden. Og det gjør han ved å fjerne minst en av sidene i branntrekanten. Og dermed stengte Ketil av gasstilførselen til loddelampa, la et lokk over rødsprit-brenneren, og blåste ut flammen i oljelampa.

Seks elever på gruppa sammen med Ketil i smia.
Denne dagen skulle elevene få oppleve hva ei smie egentlig er beregnet til.
Ambolten var kommet ut av skyggen, essa var fyret opp og pølsepinnene var byttet ut
med ei jernstang til hver. Det er begrenset hva en får tid til i løpet av en time med så mange ferske smeder rundt essa på en gang. Men følelsen av hva varm ild kan gjøre med hardt jern, skulle de få fornemme. Elevene fikk studere og prøve seg fram om hvor det var lurt å holde jernet for å få det skikkelig varmt. De fikk observere hvordan emnet skiftet farge ettersom temperaturen steg og falt. Og ordtaket; -det gjelder å smi mens jernet er varmt, fikk de erfare til fulle.

Et skår i gleden var kvaliteten på koksen som vi hadde til rådighet. Den var ikke av den kvalitet vi hadde ønsket oss. Og elevene fant selv ut at glørne fra trekullet i bålet ved siden av essen var vell så god å bruke som varmekilde.
Med ulike hammere fikk de prøve å forme jernstanga ut til en spiss. De fikk prøve å bøye jernet i ulike vinkler og kurver.
Det er tungt å svinge hammeren i gjentatte slag og mange elever valgt hammer- størrelse etter evne. De ivrigste klarte å fullføre sine ønsker og det ble smidd både enkle pilspisser, skrujern og til og med en høttkrok.
Det ble uttrykt stort ønske om å få lov til å ta heim sine såvel ferdige som uferdige smijern-prøver, og det ble mange jernstenger som forsvant inn i bussen etter endt dag.
Denne ideen må vi smi videre på, ved en senere anledning


Fugl Fønix med Eva B i forsentralen:




Vi koser oss med selvlagde sveler, solboller og kakao!

SOM ILD I TØRT GRESS

Det ble et givende møte med barna i dag. Med ”ild” som tema var det duket for spennende aktiviteter og opplevelser.



I smia fikk ungene ta del i den altoppslukende ildens slikkende, fargerike tunger. Her ble det innledningsvis demonstrert ulike energikilder som er blitt brukt til oppvarming gjennom historien, fra ved til parafin, kull, olje og gass. Bonden, som denne dagen var smed, introduserte så barna for selve smikunsten. Nettopp smiing var aktiviteten ved en av dagens tre stasjoner.



En annen av stasjonene besto av matlaging. Elevene lagde gulrotsuppe med en brennende orangefarge. Parallellen til ildens flammer var slående, og ble da også påpekt av flere elever. Noen litt gamle appelsiner ble saftpresset. Safta ga god smak til suppa. I tillegg bakte vi solskinnsboller, for å gi en hyllest til den tilbakevendte sola. Det var ikke vanskelig å se likheter mellom den lysende, varme ildkula og bålflammene, gulrotsuppa og solskinnsbollene. På denne måten kan en gi ungene en erfaring med helhet.

I forsentralen laget vi ildskulpturer av tørt gress og kvister fra gården på et skelett av tre som ble snekret sammen av ungene. Temaet var ildfuglen Fønix som er et fabeldyr fra egyptisk mytologi.


I følge sagnet levde Fønix rundt 500 år og fløy så til den hellige byen Heliopolis, hvor den byggde et reir av myrra, kanelbark og annet godluktende materiale i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen blir til aske. Ut av asken kom et egg, og en ny Fønix var født. Historien har også paraleller til vår egen norrøne mytologi med Loke, ildguden, som kunne forvandle seg til en fugl. Vi avsluttet dagen med en ildseremoni der vi serverte suppe og solboller og tente på ildfuglene.


Ungene var motiverte og arbeidet godt på kjøkkenet. Suppa ble laget på en gammel vedovn siden ved skulle være oppvarmingskilden.

Det er herlig å se hvilken iver, pågangsmot og arbeidskapasitet barna har når de får være skapende og de raskt får et resultat. For oss voksne er det viktig å bygge på mestringsfølelsen. Flere av elevene har et stort behov for å lykkes da den tradisjonelle skolehverdagen ofte kan være utfordrende.

Mange elever ga uttrykk for hvor godt de likte å jobbe på denne måten. – "Det er så artig å være her. Skulle ønske vi kunne vært her hver dag!" var det ei kvikk jente som sa. – "Det er så godt å kunne arbeide og ikke bare sitte stille foran en skolepult." sa en annen elev. – "I tillegg kan vi småprate med hverandre, og blir ikke kommandert til å være stille." fortsatte han. – "Dere er heldig som bor på en gård." var en av kommentarene. – "Kan vi få oppskrifta på gulrotsuppa og solskinnsbollene?" spurte flere av elevene om. Og det fikk de selvfølgelig.

Det er et mål at ungene skal smake på all maten vi lager her. Gulrotsuppe med appelsinsaft er nok ikke dagligdags på middagsbordet hos disse barna. Med alle måtte smake. Ikke alle likte suppa, men de fleste syntes den var kjempegod. Noen forsynte seg mange ganger.

Alle var strålende fornøyd da vi vinket dem av gårde ved skoledagens slutt. – Jeg gleder meg til neste gang, sa en av dem.