4. februar 2009.
I dag er temaet ILD som forrige gang, men på grunn av overproduksjon av melk på gården, endret vi matstasjonen. Vi lagde flere retter/produkter basert på råvaren melk. Når kvoten er nådd, må bonden enten selv nyttiggjøre seg melka eller tømme den ut. Dersom han leverer, må han betale straffeavgift. Vi valgte dermed å syrne og å separere. Når en separerer får en fløte og skummet melk. Av fløten kan vi lage krem, rømme eller smør. Skummamelka kan en drikke eller syrne. På kjøkkenet hos Eva H. separerte elevene melk og laget matretter basert på fløte og skummet melk. De laget også en rett basert på syrnet skummet melk. Melka er syrnet på forhånd:
- sveler stekt på takke
- bakverk: solrose med melk som væske (brytebrød)
- kakao med pisket krem
- clotted cream med hjemmelaget jordbærsyltetøy (smøres på solrosebiter)
Vi var alle samlet rundt bålet i smia der også essa var opptent og lyste med glødende koks
-Hva er ild?, spurte Ketil. Elevene rakk villig opp hendene. - Flammer, lød svaret.
-Hva må vi ha for å få flammer? - Ved, svarte en annen elev.
-Hva mer trenger vi for å få det til å brenne? - Fyrstikk, svarte noen. –Luft svarte noen andre.
-Flott, da har vi alt vi trenger for å få det til å brenne, tilføyde Ketil og elevene ble presentert overfor ”Branntrekanten” som illustrerer de tre elementer som må være til stede for at det kan brenne. Varmekilde, brennbart materiale og oksygen.
Oksygenets innvirkning på ilden ble demonstrert ved at luft-slangen fra en blåsende støvsuger ble rettet mot undersiden av den glødende koksen i essa. Flammer og gnister sprutet opp!
Lærerne og Ketil fortsatte å lede elevene på gli ved å rette spørsmål om de ulike elementene. Elevene var ivrig med å komme med svar og ble supplert med kommentarer og tilføyelser.
Vi snakket om faste brennbare materialer som ved, kull, papir, koks og trekull. Samt et historisk innblikk fra den tid på Engeløya da ved var mangelvare og folket måtte ut i myra for å stikke torv til brensel.
Et sideblikk inn i tilblivelsen av steinkull og olje tok vi oss også tid til, og berørte så vidt miljøproblematikken rundt fossilt brensel.
Videre pratet vi om aktuelle gasser og væsker som vi benytter oss av i det daglige liv,
i yrkessammenheng og i fritiden.
Til slutt så vi på forskjellige typer flammer ved at Ketil, i tillegg til det brennende bålet og den glødende essa, tente på en rødsprit-brenner, en parafinlampe og en loddelampe med propanflamme.
-En brannmann må tenke motsatt når han skal slukke ilden. Og det gjør han ved å fjerne minst en av sidene i branntrekanten. Og dermed stengte Ketil av gasstilførselen til loddelampa, la et lokk over rødsprit-brenneren, og blåste ut flammen i oljelampa.
Seks elever på gruppa sammen med Ketil i smia.
Denne dagen skulle elevene få oppleve hva ei smie egentlig er beregnet til.
Ambolten var kommet ut av skyggen, essa var fyret opp og pølsepinnene var byttet ut
med ei jernstang til hver. Det er begrenset hva en får tid til i løpet av en time med så mange ferske smeder rundt essa på en gang. Men følelsen av hva varm ild kan gjøre med hardt jern, skulle de få fornemme. Elevene fikk studere og prøve seg fram om hvor det var lurt å holde jernet for å få det skikkelig varmt. De fikk observere hvordan emnet skiftet farge ettersom temperaturen steg og falt. Og ordtaket; -det gjelder å smi mens jernet er varmt, fikk de erfare til fulle.
Et skår i gleden var kvaliteten på koksen som vi hadde til rådighet. Den var ikke av den kvalitet vi hadde ønsket oss. Og elevene fant selv ut at glørne fra trekullet i bålet ved siden av essen var vell så god å bruke som varmekilde.
Med ulike hammere fikk de prøve å forme jernstanga ut til en spiss. De fikk prøve å bøye jernet i ulike vinkler og kurver.
Det er tungt å svinge hammeren i gjentatte slag og mange elever valgt hammer- størrelse etter evne. De ivrigste klarte å fullføre sine ønsker og det ble smidd både enkle pilspisser, skrujern og til og med en høttkrok.
Det ble uttrykt stort ønske om å få lov til å ta heim sine såvel ferdige som uferdige smijern-prøver, og det ble mange jernstenger som forsvant inn i bussen etter endt dag.
Denne ideen må vi smi videre på, ved en senere anledning
Fugl Fønix med Eva B i forsentralen:
Vi koser oss med selvlagde sveler, solboller og kakao!
I dag er temaet ILD som forrige gang, men på grunn av overproduksjon av melk på gården, endret vi matstasjonen. Vi lagde flere retter/produkter basert på råvaren melk. Når kvoten er nådd, må bonden enten selv nyttiggjøre seg melka eller tømme den ut. Dersom han leverer, må han betale straffeavgift. Vi valgte dermed å syrne og å separere. Når en separerer får en fløte og skummet melk. Av fløten kan vi lage krem, rømme eller smør. Skummamelka kan en drikke eller syrne. På kjøkkenet hos Eva H. separerte elevene melk og laget matretter basert på fløte og skummet melk. De laget også en rett basert på syrnet skummet melk. Melka er syrnet på forhånd:
- sveler stekt på takke
- bakverk: solrose med melk som væske (brytebrød)
- kakao med pisket krem
- clotted cream med hjemmelaget jordbærsyltetøy (smøres på solrosebiter)
Vi var alle samlet rundt bålet i smia der også essa var opptent og lyste med glødende koks
-Hva er ild?, spurte Ketil. Elevene rakk villig opp hendene. - Flammer, lød svaret.
-Hva må vi ha for å få flammer? - Ved, svarte en annen elev.
-Hva mer trenger vi for å få det til å brenne? - Fyrstikk, svarte noen. –Luft svarte noen andre.
-Flott, da har vi alt vi trenger for å få det til å brenne, tilføyde Ketil og elevene ble presentert overfor ”Branntrekanten” som illustrerer de tre elementer som må være til stede for at det kan brenne. Varmekilde, brennbart materiale og oksygen.
Oksygenets innvirkning på ilden ble demonstrert ved at luft-slangen fra en blåsende støvsuger ble rettet mot undersiden av den glødende koksen i essa. Flammer og gnister sprutet opp!
Lærerne og Ketil fortsatte å lede elevene på gli ved å rette spørsmål om de ulike elementene. Elevene var ivrig med å komme med svar og ble supplert med kommentarer og tilføyelser.
Vi snakket om faste brennbare materialer som ved, kull, papir, koks og trekull. Samt et historisk innblikk fra den tid på Engeløya da ved var mangelvare og folket måtte ut i myra for å stikke torv til brensel.
Et sideblikk inn i tilblivelsen av steinkull og olje tok vi oss også tid til, og berørte så vidt miljøproblematikken rundt fossilt brensel.
Videre pratet vi om aktuelle gasser og væsker som vi benytter oss av i det daglige liv,
i yrkessammenheng og i fritiden.
Til slutt så vi på forskjellige typer flammer ved at Ketil, i tillegg til det brennende bålet og den glødende essa, tente på en rødsprit-brenner, en parafinlampe og en loddelampe med propanflamme.
-En brannmann må tenke motsatt når han skal slukke ilden. Og det gjør han ved å fjerne minst en av sidene i branntrekanten. Og dermed stengte Ketil av gasstilførselen til loddelampa, la et lokk over rødsprit-brenneren, og blåste ut flammen i oljelampa.
Seks elever på gruppa sammen med Ketil i smia.
Denne dagen skulle elevene få oppleve hva ei smie egentlig er beregnet til.
Ambolten var kommet ut av skyggen, essa var fyret opp og pølsepinnene var byttet ut
med ei jernstang til hver. Det er begrenset hva en får tid til i løpet av en time med så mange ferske smeder rundt essa på en gang. Men følelsen av hva varm ild kan gjøre med hardt jern, skulle de få fornemme. Elevene fikk studere og prøve seg fram om hvor det var lurt å holde jernet for å få det skikkelig varmt. De fikk observere hvordan emnet skiftet farge ettersom temperaturen steg og falt. Og ordtaket; -det gjelder å smi mens jernet er varmt, fikk de erfare til fulle.
Et skår i gleden var kvaliteten på koksen som vi hadde til rådighet. Den var ikke av den kvalitet vi hadde ønsket oss. Og elevene fant selv ut at glørne fra trekullet i bålet ved siden av essen var vell så god å bruke som varmekilde.
Med ulike hammere fikk de prøve å forme jernstanga ut til en spiss. De fikk prøve å bøye jernet i ulike vinkler og kurver.
Det er tungt å svinge hammeren i gjentatte slag og mange elever valgt hammer- størrelse etter evne. De ivrigste klarte å fullføre sine ønsker og det ble smidd både enkle pilspisser, skrujern og til og med en høttkrok.
Det ble uttrykt stort ønske om å få lov til å ta heim sine såvel ferdige som uferdige smijern-prøver, og det ble mange jernstenger som forsvant inn i bussen etter endt dag.
Denne ideen må vi smi videre på, ved en senere anledning
Fugl Fønix med Eva B i forsentralen:
Vi koser oss med selvlagde sveler, solboller og kakao!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar